Innhold (6)
Mens resten av mediebransjen klør seg i hodet og stresser over hvordan lage den beste iPhone og iPad appen har Financial Times valgt å gå en annen vei. De har valgt å gå helt bort ifra app og har flyttet fokus mot en mobil- og tablet-optimalisert nettversjon.
Tiden vi bruker på nett gjennom smartphones og tablets øker kontinuerlig, og det er vel bare et tidsspørsmål før små enheter med multi-touch skjermer er plattformene som om kort tid vil dominere nett-trafikken. Spørsmålet om en burde lage en app eller mobil-optimalisert nettside er det mange som stiller seg (har også skrevet en artikkel om dette her). Financial Times har i alle fall tatt en beslutning, som jeg regner med at flere etter hvert vil følge etter. Ved å utnytte potensialet i HTML5 endte valget for Financial Times på å lage en “web-app” fremfor en native App.
It enables us to deliver a traditional app-like experience in a web browser that’s faster and features new content such as video. Without needing to wait for release through an app store, the FT web app instantly updates and improves.
Steve Pinches, Product Manager Financial Times
Det er flere grunner til at Financial Times valgte en mobil-optimalisert webløsning kontra en app. En stor del av avgjørelsen ble gjort da Apple lanserte sine retningslinjer for inn-app betaling. Financial Times har en nettjeneste hvor du som bruker må abonnere og betale for å få tilgang til innholdet; en betalingsløsning som ikke ville fungert i henhold til Apples retningslinjer for “in-app payments”. Et annet aspekt er effektiviteten av utvikling og vedlikehold.
Løsningen er utviklet på én kjerne-kode, som fungerer på samtlige plattformer og enheter, og som de kan videreutvikle, teste og rulle ut mye raskere enn utviklingssyklusene en blir tvunget igjennom med native apps.
Jeg har selv testet denne web-appen deres, og den oppleves veldig bra.
Innholdet tilpasser seg bra til både iPhone og iPad (da både i liggende og stående format) og den har støtte for flere typiske multi-touch gestures, som en kjenner til fra apps. Det samme gjelder det visuelle utrykket på enkelte knapper, drop-down-menyer osv. Liker spesielt godt at du kan navigere deg gjennom kategoriforsidene ved å swipe, samt hvordan de har løst presentasjon av toppmenyen. Videoer spilles av i fullskjerm, lastes raskt og er av god kvalitet.
Jeg føler på ingen måte at Financial Times gir meg noen dårligere brukeropplevelse enn andre typiske nettavis-apps; og ved å legge en snarvei på skrivebordet (med ikon som ser ut som alle andre apps) er den like tilgjengelig som alt annet.
Og om vi kan stole på tallene fra Google (ref “The Mobile Movement“), bruker 81 prosent av smartphone brukere mobilen til å surfe på nettet, mens “kun” 68 prosent bruker apps. Jeg er ganske sikker på at vi får se flere smarte mobil-optimaliserte løsninger i tiden fremover.
- Det er en tragedie at norske bedrifter ikke tar nettinnholdet mer seriøst.
- Det er så alvorlig at mange bedrifter vil tape markedsandeler om de ikke skjerper seg, sier Nikki Schei, senior rådgiver i digital markedsføring og foredragsholder i Kommunikator Akademiet.
Innholdet er den viktigste komponenten på bedrifters nettsider. Men likevel blir det skremmende ofte neglisjert, sier han. Uten å vite det er internett for de aller fleste bransjer blitt den viktigste arenaen hvor bedrifter treffer kundene. Stadig oftere skjer selve transaksjonen over nettet. Stadig oftere brukes også bedrifters nettsider til produktsondering før varen handles i fysisk butikk.
Altså er innholdet bedriftene legger ut på internett ofte beslutningsgrunnlaget for nye kunder.
Rastløse lesere
- Husk, nettsurfere gidder ikke å vente. Finner man ikke relevant informasjon innen 30 sekunder, så hopper man til et annet nettsted der man faktisk finner det, sier Nikki Schei. - Bedrifter må ha klart for seg hva de ønsker å oppnå med nettsiden sin. Man må forklare godt og enkelt hva man vil selge - og hvordan man kan kjøpe.
- Man begynner ofte å spørre seg om feil type spørsmål: Man spør om hva slags innhold har vi, hva skal vi si på nettet og hvem skal organisere innholdet på nettet?, sier Paul Bogan, forfatter av boken «Web Site Owners Manual» til Bedrift2null.no.
- Det man bør spøre seg om er: Hvem er brukerne våre og hva vil de ønske å oppnå på siden vår, sier han. Ikke minst er det særdeles viktig for bedriften å definere hvordan de ønsker at brukerne skal agere på deres nettside. Ønsker man å selge sko på nett, er det kanskje ikke så viktig med fjorårets omsetningstall og gratulasjoner til den nye butikksjefen.
Slett, slett, slett
- En ting de aller fleste nettsideeiere bør begynne med, er å fjerne store mengder av innholdet, forenkle navigasjonen og funksjonaliteten. Det er bedre å gjøre noen få ting veldig godt, enn å gjøre veldig mange ting dårlig, legger Bogan til. Og hvordan starter man så en ryddeprosess?
Jo, man starter med å fjerne alt overflødig innhold. For hver enkelt side bør tenke gjennom om dette virkelig bygger opp under bedriftens digitale strategi. Hvis innhold av ulike årsaker ikke kan fjernes, bør det gjemmes. Teknisk informasjon, historiske nyhetsartikler og gamle årsrapporter trenger kanskje ikke ligge opp i dagen. Hvis deler av innholdet ikke kan gjemmes, så krymp det. Gjør det minst mulig påtrengende for leserne. Plasser innhold nederst på siden eller klipp det inn i andre relevante artikler.
Digitale bilag, eller digitale kundemagasiner, blir en stadig mer populær form for nettannonsering.
- Vi ser at markedet for digitale bilag øker betraktelig, både hos oss og hos andre medier. Digitale bilag er et produkt vi har stor tro på fordi denne formen har helt unike egenskaper sammenlignet med tradisjonell annonsering, sier Lars Hordnes, salgssjef for nasjonalt salg hos A-pressen. I digitale bilag så tror jeg det ligger et enormt potensial for de annonsørene som finner formen som passer for deres bransje og som tilegner seg erfaring og kompetanse i forhold til hvordan de mest effektivt skal utnytte dette annonseformatet.
Kommunikator er et av selskapene som leverer digitale bilag idag. Kreativ leder, Björn Audun Blöndal, ser flere interessante trekk ved produktet.
Lars Hordnes, A-pressen
- Vi leverer digitale bilag til kunder som DnB Nor, BMW og Mini. Noe av det mest interessante, er at leserne later til å involvere seg mye mer enn vi først antok. Dette produktet skaper en entusiasme og deltakelse hos brukerne jeg aldri før har sett
- Vi jobber tett opp mot sosiale medier i våre digitale bilag, og er veldig bevisst på måling, analyse og effektdokumentasjon. I sum gir dette gevinster som tradisjonell bannerannonsering ikke kommer i nærheten av.
Bruker mye tid hos annonsøren
Som et av Norges ledende mediekonsern er A-pressen optimistisk på det digitale bilagets vegne.
- Det som gjør digitale bilag attraktivt for annonsørene, er at man har muligheten til å kommunisere med potensielle kunder i et miljø som fremstår mer nøytralt enn annonsørens egen side. En annen viktig egenskap ved digitale bilag, er tiden leserne bruker når de har gått inn på bilaget. Gjennomsnittlig tid brukt inne på bilaget er vesentlig lenger enn tid brukt inne på annonsørens egne sider skapt gjennom tradisjonell annonsering, sier Hordnes.
Hvilke hovedtrender mener du vil gjøre seg gjeldende i tiden fremover når det gjelder annonsering på nett?
- Internett er ikke lenger en liten fersk mediekanal, men har utviklet seg til å bli et etablert medium og de aller fleste annonsører har nå et bevisst forhold til markedsføring på nett. Kompetansen øker hos annonsører, mediebyråer og reklamebyråer og det krever at mediene er nødt til å henge med i svingene. Jeg er av den oppfatning at de mediene som ikke fokuserer på å kjenne brukerne sine gjennom analyse og innsikt vil sakke akterut fremover.
- Når det gjelder formater og annonser så ser vi at det blir større etterspørsel etter store formater hvor annonsørene har bedre plass til å være kreative i kommunikasjonen og hvor de oppnår høyere oppmerksomhet.
Jonas Andersen, BMW Group Norge
Digitale bilag er også et eksempel på dette, hvor annonsørene bruker nye kreative flater til å kommunisere med målgruppen sin. Jeg tror vi kommer til å se flere integrerte løsninger og langt mer video og lyd enn det vi har gjort til nå. Teknologien blir bedre og bedre og jeg tror brukerne har forståelse og aksept for at dette er noe de må ta med på kjøpet for å få godt innhold gratis på nett.
Velegnet til komplekse temaer
BMW Group Norge er en av aktørene som har benyttet digitale bilag i sin markedskommunikasjon.
- Digitale bilag er en glimrende måte å kommunisere mer detaljert og spesifikk info. Komplekse temaer kan være litt vanskelig å kommunisere igjennom bannere, og med digitale bilag kan terskelen gjøres lavere for leserne, sier Jonas Andersen, markedskonsulent hos BMW Group Norge.
- Når budskapet krever det, og miksen tillater det, regner jeg med at digitale bilag er et verktøy vi vil benytte oss av fremover.
Björn Audunn Blöndal hos Kommunikator ser også andre interessante effekter av digitale bilag.
- Rent kommersielt er dette veldig spennende fordi et digital bilag gir en langhale-effekt som er betydelig for annonsøren. Tradisjonelle bannerkampanjer gir ikke slike utslag. Dette dreier seg om hvor markedssjefene får mest igjen for pengene sine. Så langt vi kan se, later digitale bilag til å være tildels mye mer interessant, rent investeringsmessig for annonsørene.
Et «premiumprodukt»
Lars Hordnes hos A-pressen er overbevist om at digitale bilag vil være en stadig hyppigere komponent i annonsørenes fremtidige mediamiks.
- Vi tror at digitale bilag kommer til å få en sentral plass som en viktig del av kampanjemiksen, hvor kundene kombinerer tradisjonelle display-annonser med digitale bilag. Annonsørene og mediebyråene virker å ha sett verdien av denne måten å kommunisere på og jeg tror vi kommer til å se at antall annonsører vil øke på dette produktet det neste året, og legger til at digitale bilag er et av A-pressens absolutte premium annonseprodukt.
- Det ligger veldig stort potensial i dette produktet og det ser det ut som reklamekjøperne er enige så jeg tror vi kommer til å se veldig mange spennende bilag i tiden som kommer.
«Hvor mye koster en nettside?» Dette spørsmålet hører vi ofte fra våre kunder, sier Kjartan Albrigtsen
- Vi prøver i stedet å vise dem hvor mye de kan tjene på en nettside. Ved å gjøre det lett å ta kontakt, og til og med bestille online kan man tiltrekke et stort antall kunder man ellers ikke har tak i, sier han. En god nettløsning vil også øke servicenivået til eksisterende kunder.
Et nødvendig onde?
- For mange firmaer er nettstedet fremdeles et nødvendig onde som ikke tiltros mer salgseffekt enn klokken på veggen i resepsjonen, sier Albrigtsen.
- Vår erfaring er at et godt nettsted som inspirerer og informerer potensielle kunder kan være en svært god salgskanal. Dessuten gjør vi det mulig å følge brukernes bevegelser på nettstedet og slik at vi kan hjelpe brukerne å gjøre det eieren av nettstedet ønsker.
Uten voksesmerter
Sorenso leverer publiseringsystemet WiP CMS Server som håndterer både enkle nettsider og tunge webtjenester på en effektiv måte.
- Kunden har alltid mulighet til å utvide sine tjenester. Uten at man skal lide av voksesmerter av den grunn, sier markedssjefen. Kombinert med god kunnskap om internetteknologi, annonsering og markedsføring på nett har Sorenso et svært godt apparat.
- Sammen med kundens kunnskap om egne produkter og brukere har man de beste muligheter til å snu utgifter til inntekter.
Kundene er forskjellige
- Siden kundene ikke er like vil det ofte være lurt å gi dem flere innganger til å ta kontakt. Vi anbefaler derfor ofte å la forespørsel og kontaktmulighetene være tilgjengelig hele tiden på nettstedet, slik at man fanger kunden i det øyeblikket kjøpslysten dukker opp, sier han.
- Sammen med kunden kan vi analysere hvordan brukerne faktisk benytter nettstedet, og gjøre kjøpsopplevelsen mer effektiv og dermed øke omsetningen.
Bruk gode nettverktøy
Det finnes mange verktøy på nettet som kan hjelpe til å øke omsetning og fortjeneste i nettsatsingen. Det kan være vanskelig å vite om man skal annonsere på andre nettsteder, sende nyhetsbrev, benytte Facebook, Twitter eller satse på viral markedsføring.
LES MER: Nettstedspesialisten Sorenso
Sorenso hjelper sine kunder til å satse på det som passer for akkurat deres nettsted. Kundegruppen, hva slags produkt man tilbyr og hvilke ressurser man har avgjør ofte hva som er rett for den enkelte kunde.
- Vi deler vår kunnskap med kundene om hva som er mulig, og hva som fungerer, og gir dem verktøy til å vite om det har effekt, sier Kjartan Albrigtsen.
Reduserte utgifter
- Når vi samarbeider med kundene avdekker vi ofte ineffektive prosesser som kan forbedres med en god nettjeneste. Det kan være endring av bestillingsrutiner, samslåing med informasjon fra andre kilder eller automatikk som sørger for at kunden får en komplett oversikt over hva han trenger. Vi lager også interne hjelpeverktøy som kan hjelpe de ansatte til å arbeide mer effektivt, og sikre kvalitet, sier han.
Med slike installasjoner opplever ofte kundene at de sparer mer enn det verktøyet koster samtidig som at kvaliteten blir bedre og kundene mer fornøyd.
Hvordan skrive gode tekster på nett som faktisk blir lest? Se våre 10 tips.
1.SKRIV: Skal du bli flink til å skrive, må du sette i gang å øve. Skriv ofte og mye.
2. SKRIV KORT: Lesere skummer tekst på skjerm i større grad enn på print. Ta hensyn til dette når du skriver.
3. BRUK AVSNITT: Avsnitt gir pusterom og bedre lesbarhet. Og så koster de ingenting.
4. ETT POENG OM GANGEN: Prøv ikke å fortelle for mange ting om gangen. Da faller leseren av lasset.
5. START GODT: Bruk tid på inngangen til saken. Leseren bruker kun sekunder på å avgjøre om han skal lese eller surfe videre.
6. SKRIV NORSK: Kan du unngå bruk av vanskelige fremmedord? Ja, det kan du.
7. BRUK BILDER: Foto, grafikk eller grafer gjør teksten mer interessant.
8. BRUK MELLOMTITLER: La leseren få noen knagger underveis i teksten.
9. BRUK LISTER: Alle liker punktlister. Bruk dem.
10 SKRIV RETT: Ingen liker dårlig språk. Det får teksten til å virke lite tillitsvekkende.
Trenger du god tekst? Kommunikator produserer nyhetssaker, artikler og blogginnlegg til nettsteder. Vi optimaliserer også webtekster til søkemotorer, og holder skrivekurs for nettredaktører.
Les mer på www.kommunikator.no eller ta kontakt på
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
.
Og last for all del ned Kommunikators skriveguide for webredaktører GRATIS!
Ok, nytt nettsted ute. Nå gjelder det å lage saker som blir lest.
Du har sekunder på å fange leserens oppmerksomhet. Hvordan gjør du dette mest effektivt? Når du skal skape klikk er de viktigste elementene tittel, bilde, ingress og bildetekst. Dette kaller vi for anslaget.
Elementene bør fylle ut hverandre. De spiller ulike roller i jakten på leserne. Når du skal forfatte en artikkel, et blogginnlegg eller en informasjonsside bør du sette av ekstra god tid til å forfatte anslaget.
- Å skrive godt på nett er ikke et medfødt talent. Alle kan klare det. Men det er noen ting man bør ha et bevist forhold til om man ønsker å bli flink til å skrive godt på nett, sier Ole Valaker.
ØV OG PRØV
- Å øve og prøve mye er kanskje det viktigste om man skal bli flink til å kommunisere på nett. Bli kjent med ditt publikum. Ha et forhold til hvordan tidligere saker klikker. Sørg også for å sette deg godt inn i saken du skal skrive om, sier Valaker.
- Vær også kreativ. Ikke vær redd for å tenke annerledes, legger han til. Ole Valaker er tidligere desksjef både i Nettavisen og i Aller Internett. Han underviser i journalistikk på NKS, og har holdt foredrag i en rekke aviser.
- Det er alltid like morsomt når erfarne journalister kommer og takker meg fordi de fikk en aha-opplevelse, sier han.
IKKE SOM PÅ PRINT
Å lage gode anslag på nett er ikke det samme som å lage gode titler og ingresser på print. Fra gammelt av lærte tradisjonelle printjournalister at tittel+ingress skal gi svaret på samtlige av spørsmålene hvem, hva, hvor, når og hvorfor. På nettet er det ideelle å fortelle om én ting, ett hovedpoeng.
Det gjelder å få frem det nye, uventede, paradokset eller kontrasten. Spar også på ordene, anbefaler Ole Valaker.
- Alt for mange nettsider har for lange titler og for lange ingresser. De evner ikke å friste leserne, sier han. En annen feil Valaker ofte observerer er at poenger fra tittel gjentas i ingress.
- Streb etter å appellere til lesernes psyke og humør. Bruk humor, ordspill og overraskende poenger. Fang leseren med et spennende, men også forståelig språk. Det er anslaget som gir vurderingsgrunnlaget for leserne, uansett om de skal trekkes inn fra fra redaksjonelt utformede plasser på nettstedet, fra nyhetsbrev eller fra grafiske kampanjer.
- Med litt trening, så kan alle lage gode anslag, sier Valaker.
- Men husk, det er noen bud som IKKE må brytes. Tittelen må være kort, presis og ikke minst, den må være sann. Luretitler kan gi deg kortsiktig gevinst, men i det lange løp er dette selvskading for bedriften.